nødtørftig

Norsk

Adjektiv

nødtørftig (bokmål/riksmål)

1. som bare såvidt dekker behovet
2. knapp, sparsom, tarvelig

Etymologi

Sammensatt av nød + tørftig.

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt				Bestemt
Entall			Flertall
Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn
nødtørftig	nødtørftig	nødtørftig	nødtørftige	nødtørftige	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

som så vidt er tilstrekkelig

dansk: nødtørftig da(da) engelsk: necessary en(en), scanty en(en) finsk: niukka fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: nooddruftig nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: nödtorftig sv(sv) tysk: notdürftig de(de)