nagle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nagle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større spiker, metallemne brukt til å feste noe

Etymologi[rediger]

Fra norrønt nagli.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nagle naglen naglar naglane (nynorsk)
nagle naglen nagler naglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

nagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. feste med nagler (substantiv)

Andre former[rediger]

  • negle (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt negla.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å nagle, nagla nagler naglte har naglt nagl, nagle, nagla naglande naglast (nynorsk)
å nagle nagler naglte har naglt nagl naglende nagles (bokmål/riksmål)

Referanser[rediger]