nagle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

nagle m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større spiker, metallemne brukt til å feste noe

Etymologi[rediger]

Fra norrønt nagli.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein nagle naglen naglar naglane (nynorsk)
nagle naglen nagler naglene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb[rediger]

nagle (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. feste med nagler (substantiv)

Andre former[rediger]

  • negle (bokmål/riksmål/nynorsk)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt negla.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å nagle, nagla nagler naglte har naglt nagl, nagle, nagla naglande naglast (nynorsk)
å nagle nagler naglte har naglt nagl naglende nagles (bokmål/riksmål)

Referanser[rediger]