nedgang
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
nedgang m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- synkende trend, at noe blir mindre istedenfor å vokse
- inngang, passasje der man går ned for å komme inn
- Du finner nedgangen til t-banestasjonen ved siden av fontenen.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein nedgang | nedgangen | nedgangar | nedgangane | (nynorsk) |
| en nedgang | nedgangen | nedganger | nedgangene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «nedgang» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «nedgang» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.