norsk

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

norsk m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer[rediger]

  • norsk (adjektiv)

Adjektiv[rediger]

norsk (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

  • på godt norsk

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



Dansk[rediger]

Commons dansk Wikipedia: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv[rediger]

norsk

  1. norsk

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Substantiv[rediger]

norsk c

  1. (språk) norsk



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

norsk

  1. norsk

Etymologi[rediger]

Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også[rediger]