norsk

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

norsk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (språk, utellelig) Språket som snakkes i Norge
    Snakker du norsk?
    Norsken hennes er veldig god.
  2. skolefag
    Han får gode karakterer i norsk.

Uttale[rediger]

(Nord-Trøndelag) IPA: ['noʂk]

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) norsk norsken Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Dannet av adjektivet norsk (se under).

Beslektede termer[rediger]

  • norsk (adjektiv)

Adjektiv[rediger]

norsk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. fra eller henspiller til Norge, nordmenn eller språket norsk
    norsk litteratur

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
norsk norsk norsk norske norske (bokmål/riksmål/nynorsk)

Faste uttrykk[rediger]

  • på godt norsk

Oversettelser[rediger]

Etymologi[rediger]

Avledet av det mellomnorske nornskr, som igjen er avledet av ordet norrøn og suffiksen -sk, som danner adjektiv av substantiv.



Dansk[rediger]

Commons Wikipedia på dansk: norsk – leksikonoppføring

Wikipedia da

Adjektiv[rediger]

norsk

  1. norsk

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.


Substantiv[rediger]

norsk c

  1. (språk) norsk



Svensk[rediger]

Adjektiv[rediger]

norsk

  1. norsk

Etymologi[rediger]

Fra gammelsvensk norisker, norsker, , sannsynligvis fra norrønt norrœnn («norrøn»).

Se også[rediger]