nytte
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]nytte m eller f (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- at noe gir en fordel
- ta i bruk, få bruk for
Etymologi
[rediger]
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei nytte | nytta | nytter | nyttene | (bokmål/nynorsk) |
| nytte | nytten | nytter | nyttene | (bokmål/riksmål) |
| ein nytte | nytten | nyttar | nyttane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Avledede termer
[rediger]Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]nytte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å nytte, nytta | nyttar | nytta | har nytta | nytt, nytte, nytta | nyttande | nyttast | (nynorsk)
|
| å nytte | nytter | nyttet | har nyttet | nytt | nyttende | nyttes | (bokmål)
|
| å nytte | nytter | nyttet | har nyttet | nytt | nyttende | nyttes | (bokmål/riksmål) |