oberstløytnant

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: oberstløytnant – leksikonoppføring

Substantiv

oberstløytnant m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(militært) en militær grad i land- og luftstyrker; i rang under oberst og over major.

Etymologi

Sammensatt av oberst + løytnant. Fra tysk oberst («den øverste») + fransk lieutenant («en som er i stedet for en annen»). Altså «den øverstes stedfortreder»).

Uttale

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein oberstløytnant	oberstløytnanten	oberstløytnantar	oberstløytnantane	(nynorsk)
en oberstløytnant	oberstløytnanten	oberstløytnanter	oberstløytnantene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

militær grad

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da
engelsk: lieutenant colonel en(en)
finsk: everstiluutnantti fi(fi)
fransk: lieutenant-colonel fr(fr) m
italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
svensk: överstelöjtnant sv(sv) c
tysk: Oberstleutnant de(de) m

Referanser

«oberstløytnant» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
«oberstløytnant» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).