objektivitet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
objektivitet m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Det å være objektiv.
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein objektivitet | objektiviteten | objektivitetar | objektivitetane | (nynorsk) |
en objektivitet | objektiviteten | objektiviteter | objektivitetene | (bokmål/riksmål) |
(ein/en) objektivitet | objektiviteten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonymer[rediger]
Oversettelser[rediger]
Det å være objektiv
|