onomatopoetikon
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]onomatopoetikon n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ord som er danna ved å herme ein lyd.
- «Bang» og «futt» er onomatopoetikon.
Andre former
[rediger]- onomatopoetikum (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
[rediger]Av gammelgresk onoma, «navn», «ord», og poiein, «skape»
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetika | onomatopoetikaene | (bokmål/riksmål) |
| eit onomatopoetikon | onomatopoetikonet | onomatopoetikon | onomatopoetikona | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser
[rediger]- «onomatopoetikon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «onomatopoetikon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Eksterne lenker
[rediger]
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: onomatopoetikon – leksikonoppføring |