oppfatning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

oppfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. fortolkning, mening
  2. (utellelig) det å oppfatte noe med sansene eller intellektet
    Se også: Google oppfatning (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en oppfatning oppfatningen oppfatninger oppfatningene (bokmål/riksmål)
oppfatning oppfatninga oppfatninger oppfatningene (bokmål/riksmål)
ei oppfatning oppfatninga oppfatningar oppfatningane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.