oppfatning
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
oppfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- fortolkning, mening
- (utellelig) det å oppfatte noe med sansene eller intellektet
Andre former[rediger]
- oppfattelse (bokmål/riksmål)
Avledede termer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en oppfatning | oppfatningen | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
| oppfatning | oppfatninga | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
| ei oppfatning | oppfatninga | oppfatningar | oppfatningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||