opplending
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
opplending m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein opplending | opplendingen | opplendingar | opplendingane | (nynorsk) |
| en opplending | opplendingen | opplendinger | opplendingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||