opportunist
Norsk[rediger]
Adjektiv[rediger]
opportunist m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Person som ved å gripe enhver mulighet til å oppnå vinning, setter formålstjenlighet foran prinsipper
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein opportunist | opportunisten | opportunistar | opportunistane | (nynorsk) |
| en opportunist | opportunisten | opportunister | opportunistene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
en som griper alle muligheter
|
|