opptatthet

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

opptatthet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være opptatt.
  2. Resultatet av å være opptatt.

Etymologi[rediger]

Fra opptatt + -het.

Antonym[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) opptatthet opptattheta Telles ikke (Bokmål)
(en) opptatthet opptattheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.