orbital
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
orbital m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (kjemi, fysikk) Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for å finne et elektron; hvor det kan være inntil to elektroner pr. orbital, og hvor elektronenes posisjon bestemmes av ulike energinivåer.
Etymologi[rediger]
Fra engelsk orbit («skall»), etter tidligere atommodeller hvor man antok at elektronene går i baner rundt atomkjernen i slike skall.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein orbital | orbitalen | orbitalar | orbitalane | (nynorsk) |
| en orbital | orbitalen | orbitaler | orbitalene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for at et elektron kan være
|