orbital

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

orbital m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kjemi, fysikk) Områder rundt et atom eller et molekyl hvor det er stor sannsynlighet for å finne et elektron; hvor det kan være inntil to elektroner pr. orbital, og hvor elektronenes posisjon bestemmes av ulike energinivåer.

Etymologi[rediger]

Fra engelsk orbit («skall»), etter tidligere atommodeller hvor man antok at elektronene går i baner rundt atomkjernen i slike skall.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein orbital orbitalen orbitalar orbitalane (nynorsk)
en orbital orbitalen orbitaler orbitalene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]