orden

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

orden m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe der alt er på plass
  2. rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
  3. utmerkelse, medalje
  4. religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
  5. lukket samfunn, ofte hemmelig

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein orden ordenen ordenar ordenane (nynorsk)
en orden ordenen ordener ordenene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Antonymer[rediger]

  • (noe med høy grad av systematikk) uorden

Avledede termer[rediger]