Hopp til innhold

orden

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

orden m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe der alt er på plass
  2. rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
  3. utmerkelse, medalje
  4. religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
  5. lukket samfunn, ofte hemmelig

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein orden ordenen ordenar ordenane (nynorsk)
en orden ordenen ordener ordenene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

[rediger]

Antonymer

[rediger]
  • (noe med høy grad av systematikk) uorden

Avledede termer

[rediger]