orden
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
orden m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe der alt er på plass
- rekkefølge eller hierarki; struktur som som definerer systematikken for noe
- utmerkelse, medalje
- religiøst samfunn, der medlemmene lever etter et spesielt sett med regler i tråd med sin religiøse overbevisning, i en viss grad adskilt fra andre mennesker
- lukket samfunn, ofte hemmelig
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein orden | ordenen | ordenar | ordenane | (nynorsk) |
| en orden | ordenen | ordener | ordenene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Faste uttrykk[rediger]
Antonymer[rediger]
- (noe med høy grad av systematikk) uorden