oreigne

Norsk

Verb

oreigne (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (jus) ekspropriere

Etymologi

Sammensatt av or + eigne.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å oreigne, oreigna	oreignar	oreigna	har oreigna	oreign, oreigne, oreigna	oreignande	oreignast	(nynorsk)
å oreigne	oreigner	oreigna	har oreigna	oreign	oreignende	oreignes	(bokmål)
å oreigne	oreigner	oreignet	har oreignet	oreign	oreignende	oreignes	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ekspropriere

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: expropriate en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tvångsförvärva sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «oreigne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «oreigning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).