overbærenhet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
overbærenhet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) Egenskapen å være overbærende.
- (tellelig) En overbærende kommentar ell. bemerkning.
Etymologi[rediger]
Fra overbærende + -het.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) overbærenhet | overbærenheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
overbærenhet | overbærenheta | overbærenheter | overbærenhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) overbærenhet | overbærenheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en overbærenhet | overbærenheten | overbærenheter | overbærenhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |