ovn

Norsk

Substantiv

ovn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Redskap til å varme opp objekter eller luft med.

Andre former

• omn (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en ovn	ovnen	ovner	ovnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• kakkelovn
• ovnsrør
• ovnsteke
• stekeovn
• varmeovn
• varmluftsovn

Oversettelser

Redskap

dansk: ovn da(da) c engelsk: oven en(en) esperanto: forno eo(eo) fransk: four fr(fr)

nederlandsk: kachel nl(nl) m og f, haard nl(nl) m, oven nl(nl) (kun for å lage mat) spansk: horno es(es) svensk: ugn sv(sv) tysk: Ofen de(de) m

Referanser

• «ovn» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ovn» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Dansk

Substantiv

ovn c

1. ovn

Referanser

• ovn i online-utgaven av Den Danske Ordbog.