pakke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pakke m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, transportert eller oppbevart samlet
    • En dag kom det en stor pakke til keiseren, og utenpå sto det skrevet: Nattergal.
      “Der har vi en ny bok om den berømte fuglen vår” sa keiseren.
       
      – «Nattergalen», H.C. Andersen
    Kan du kjøpe med en pakke servietter?
  2. samling av dokumenter, vedlegg, eller lignende

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei pakke pakka pakker pakkene (Bokmål/Nynorsk)
pakke pakken pakker pakkene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

  • (gjenstand innpakka; for å bli gitt bort) gave, presang

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

pakke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Samle gjenstander og omgi de med papir, legge de ned i en eske eller lignende.
    1. Samle gjenstander til en presang, en gave, gjøre klar en slik pakke.
    2. Samle gjenstander i en boks for lagring eller transport.
    3. Samle gjenstander man skal ha med seg på en tur eller reise i en koffert, bag, ryggsekk el.

Etymologi[rediger]

Fra nedertysk

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pakke, pakka pakkar pakka har pakka pakk, pakke, pakka pakkande pakkast (Nynorsk)


å pakke pakker pakka har pakka pakk pakkende pakkes (Bokmål)


å pakke pakker pakket har pakket pakk pakkende pakkes (Bokmål/Riksmål)