pakke

Norsk

Substantiv

pakke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. gjenstand innpakka i papir el. for å bli gitt bort, transportert eller oppbevart samlet
   • En dag kom det en stor pakke til keiseren, og utenpå sto det skrevet: Nattergal.
     “Der har vi en ny bok om den berømte fuglen vår” sa keiseren. 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

   Kan du kjøpe med en pakke servietter?

2. samling av dokumenter, vedlegg, eller lignende

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei pakke	pakka	pakker	pakkene	(bokmål/nynorsk)
pakke	pakken	pakker	pakkene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (gjenstand innpakka; for å bli gitt bort) gave, presang

Sammensetninger

• gavepakke

Oversettelser

gjenstand innpakka i papir e.l.

engelsk: package en(en) esperanto: pako eo(eo)

interlingua: pacchetto ia(ia) svensk: paket sv(sv)

Verb

pakke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Samle gjenstander og omgi de med papir, legge de ned i en eske eller lignende.
   1. Samle gjenstander til en presang, en gave, gjøre klar en slik pakke.
   2. Samle gjenstander i en boks for lagring eller transport.
   3. Samle gjenstander man skal ha med seg på en tur eller reise i en koffert, bag, ryggsekk el.

Etymologi

Fra nedertysk

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å pakke, pakka	pakkar	pakka	har pakka	pakk, pakke, pakka	pakkande	pakkast	(nynorsk)
å pakke	pakker	pakka	har pakka	pakk	pakkende	pakkes	(bokmål)
å pakke	pakker	pakket	har pakket	pakk	pakkende	pakkes	(bokmål/riksmål)