paradigme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

paradigme n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. vitenskaplig tankesett: forskningsmetoder, resultater og emner som danner et mønster for annet vitenskaplig arbeid
    Kopernikus lanserte et helt nytt paradigme innen astronomien.
  2. (språkvitenskap) bøyningsmønster
    Vinner og taper følger samme paradigme.
  3. (språkvitenskap) en mengde ord med et felles ledd
    Ungeskrik og skrikhals er del av samme paradigme.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra latin paradigma, fra gammelgresk παράδειγμα (parádeigma, «mønster»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
paradigme paradigmet paradigmer paradigmene (Bokmål/Riksmål)
paradigme paradigmet paradigmer paradigma (Bokmål/Riksmål)
eit paradigme paradigmet paradigme paradigma (Nynorsk)
paradigma paradigmaet paradigma paradigmaene (Bokmål/Riksmål)
paradigma paradigmaet paradigmaer paradigmaene (Bokmål/Riksmål)
eit paradigma paradigmaet paradigma paradigmaa (Nynorsk)
eit paradigma paradigmaet paradigma paradigmaa (Nynorsk)
paradigma (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]