paradoks
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]paradoks n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ei utsegn som motseier seg sjølv, noko som tilsynelatande ikkje er mogleg eller som strir mot sunn fornuft
- Det er et paradoks at Bærum, med borgerlig flertall, bare har konkurranseutsatt et sykehjem i kommunen.
- Paradokset er at når me reiser ut, så føler me at me ikkje kjem heilt heim igjen.
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| paradoks | paradokset | paradokser | paradoksene | (bokmål/riksmål) |
| paradoks | paradokset | paradoks | paradoksa | (bokmål/riksmål) |
| eit paradoks | paradokset | paradoks | paradoksa | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||