paradoks

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

paradoks n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ei utsegn som motseier seg sjølv, noko som tilsynelatande ikkje er mogleg eller som strir mot sunn fornuft
    Det er et paradoks at Bærum, med borgerlig flertall, bare har konkurranseutsatt et sykehjem i kommunen.
    Paradokset er at når me reiser ut, så føler me at me ikkje kjem heilt heim igjen.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
paradoks paradokset paradokser paradoksene (bokmål/riksmål)
paradoks paradokset paradoks paradoksa (bokmål/riksmål)
eit paradoks paradokset paradoks paradoksa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Omsetjingar[rediger]

Synonymer[rediger]

sjølvmotseiing, selvmotsigelse

Etymologi[rediger]

Frå gresk para («mot») + doxa («lære»)