pare
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
pare (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ordne to og to
pare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (oftest om dyr) kopulere, via naturlig biologiske prosesser å skape opphav til forutsetninger for et nytt individ; spesielt om dyr der en hann fører sin penis inn i en hunn i den hensikt å overføre spermier som befrukter en eggcelle
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å pare, para | parar | para | har para | par, pare, para | parande | parast | (nynorsk)
|
| å pare | parer | para | har para | par | parende | pares | (bokmål)
|
| å pare | parer | paret | har paret | par | parende | pares | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser[rediger]
ordne to og to
kopulere
Referanser[rediger]
- «pare» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «pare» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Portugisisk[rediger]
Verb[rediger]
pare
- Første person entall konjunktiv presens av verbet parar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet parar.
- Tredje person entall imperativ av verbet parar.