pare

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

pare (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ordne to og to

pare seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (oftest om dyr) kopulere, via naturlig biologiske prosesser å skape opphav til forutsetninger for et nytt individ; spesielt om dyr der en hann fører sin penis inn i en hunn i den hensikt å overføre spermier som befrukter en eggcelle

Etymologi[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å pare, para parar para har para par, pare, para parande parast (nynorsk)


å pare parer para har para par parende pares (bokmål)


å pare parer paret har paret par parende pares (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]



Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

pare

  • Første person entall konjunktiv presens av verbet parar.
  • Tredje person entall konjunktiv presens av verbet parar.
  • Tredje person entall imperativ av verbet parar.