pels

Norsk

Substantiv

pels m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Stykke hud / skinn med mye hår på, vanlig for dyr.

   Løver har gyllen pels.

2. Klesplagg laget av dette, spesielt i sammensetninger.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein pels	pelsen	pelsar	pelsane	(nynorsk)
en pels	pelsen	pelser	pelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: pels da(da) engelsk: fur en(en) esperanto: pelto eo(eo) fransk: fourrure fr(fr) f, pelage fr(fr) m

interlingua: pelle ia(ia) svensk: päls sv(sv) tysk: Pelz de(de) m