pensum
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pensum n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Tilmålte stykker lærestoff som skal leses eller gjennomgås i en gitt periode eller før en test.
- Pensum til prøva er kapittel 6, 7 og 9.
Etymologi[rediger]
Fra latin pendere («veie, avveie»).
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett intetkjønn/uregelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| pensum | pensumet | pensumer | pensumene | (bokmål/riksmål) |
| pensum | pensumet | pensumer | pensuma | (bokmål/riksmål) |
| pensa | pensaene | (bokmål/riksmål) | ||
| eit pensum | pensumet | pensum | pensuma | (nynorsk) |
| pensa | pensaa | (nynorsk) | ||
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||