pile
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
pile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- forflytte seg raskt, skynde seg
- Mens vi lekte, hørte vi noen skumle lyder fra skogen, og pilte hjem.
- Musene pilte i dekning.
Etymologi[rediger]
Av pil
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å pile, pila | piler | pilte | har pilt | pil, pile, pila | pilande | pilast | (nynorsk) |
| å pile | piler | pilte | har pilt | pil | pilende | piles | (bokmål/riksmål) |
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å pile, pila | pilar | pila | har pila | pil, pile, pila | pilande | pilast | (nynorsk) |
Portugisisk[rediger]
Verb[rediger]
pile
- Første person entall konjunktiv presens av verbet pilar.
- Tredje person entall konjunktiv presens av verbet pilar.
- Tredje person entall imperativ av verbet pilar.