skynde

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

skynde (bokmål/riksmål)

  1. få til å gå, skje, fortere

skynde seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. være snar; rappe seg
    Hun skyndte seg til skolen for ikke å komme for sent nok en gang.

Andre former[rediger]

Uttale[rediger]

Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å skynde skynder skynda har skynda skynd skyndende skyndes (bokmål)
skyndet har skyndet (bokmål/riksmål)
å skynde skynder skyndte har skyndt skynd skyndende skyndes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]