pinne

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pinne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. lang, smal, rett gjenstand av tre eller annet materiale
    Kojak sugde ofte på en kjærlighet på pinne.
  2. drink
    Han tar seg gjerne en pinne på lørdagskvelden.
    • Vi tar en pinne for Hemsedal
      Pinne for Trysil
      Pinne for Hafjell
      En pinne for landet
       
      – Freddy Kalas, «Pinne for landet», 2014
  3. røkbar rus; ofte av dårlig kvalitet
    Skal vi ta oss en pinne før vi drar ut?

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein pinne pinnen pinnar pinnane (nynorsk)
pinne pinnen pinner pinnene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Faste uttrykk[rediger]