pinne
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
pinne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lang, smal, rett gjenstand av tre eller annet materiale
- Kojak sugde ofte på en kjærlighet på pinne.
- drink
- Han tar seg gjerne en pinne på lørdagskvelden.
- Vi tar en pinne for Hemsedal
Pinne for Trysil
Pinne for Hafjell
En pinne for landet– Freddy Kalas, «Pinne for landet», 2014
- røkbar rus; ofte av dårlig kvalitet
- Skal vi ta oss en pinne før vi drar ut?
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein pinne | pinnen | pinnar | pinnane | (nynorsk) |
| pinne | pinnen | pinner | pinnene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||