plate

Norsk

Substantiv

plate m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. flat gjenstand med jevn tykkelse
2. lagringsmedium for musikk eller tale
3. (geologi) en tektonisk plate
4. (herpetologi) hvilken som helst av flere typer skjell observert hos enkelte reptiler

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei plate	plata	plater	platene	(bokmål/nynorsk)
plate	platen	plater	platene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

flat gjenstand

• bordplate
• kokeplate

lagringsmedium

• CD-plate
• LP-plate
• CD-plate

Synonymer

• CD
• EP
• LP

Etymologi

fra gammelfransk plate ← middelalderlatin plata ← vulgærlatin *plat(t)us ← gammelgresk πλατύς («bred, flat, vid»).

Oversettelser

flat gjenstand

dansk: plade da(da) c engelsk: plate en(en), sheet en(en)

svensk: platta sv(sv) c tysk: Platte de(de) f, Scheibe de(de) f

lagringsmedium

dansk: plade da(da) c engelsk: record en(en), disk en(en)

svensk: platta sv(sv) c, skiva sv(sv) c tysk: Platte de(de) f, Scheibe de(de) f

tektonisk plate

engelsk: plate en(en)

tysk: Platte de(de) f

skjellhud hos reptiler

engelsk: plate en(en)