platthet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

platthet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte

Etymologi[rediger]

platt + -het

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en platthet plattheten plattheter platthetene (bokmål)
platthet plattheta plattheter platthetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

platthet c

  1. platthet