platthet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
platthet m og f (bokmål), c (riksmål)
- intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte
Etymologi[rediger]
Synonymer[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en platthet | plattheten | plattheter | platthetene | (bokmål/riksmål) |
platthet | plattheta | plattheter | platthetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
intetsigende, forslitt utsagn eller talemåte
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
platthet c