polstring

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

polstring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. det å polstre noe.
    Han arbeidet med polstring av møbler.
  2. resultatet av å polstre.
    Polstringa mangler i sofaen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en polstring polstringen polstringer polstringene (bokmål/riksmål)
polstring polstringa polstringer polstringene (bokmål/riksmål)
ei polstring polstringa polstringar polstringane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.