prøve

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

prøve m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

  1. test; prosess hvor kunnskaper og/eller blir testet
    Vi har prøve i matematikk til mandag.
  2. (forskning) utdrag av noe man gjør forsøk med
    Vi så reaksjonen til de ulike saltprøvene.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei prøve prøva prøver prøvene (bokmål/nynorsk)
ein prøve prøven prøvar prøvane (nynorsk)
prøve prøven prøver prøvene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

prøve (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. teste
  2. foreta / anstrenge seg for å få til noe

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å prøve prøver prøvde har prøvd prøv prøvende prøves (bokmål/riksmål)
prøver prøvet har prøvet prøv prøvende prøves (bokmål/riksmål)
å prøve prøver prøvde har prøvd prøv, prøve prøvande (nynorsk)
å prøve prøver prøvde har prøvt prøv, prøve prøvande (nynorsk)

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

Dansk[rediger]

Substantiv[rediger]

prøve c

  1. (test) prøve.
  2. (forskning) prøve.


Verb[rediger]

prøve

  1. (test) prøve.

Synonymer[rediger]