prøve

Norsk

Substantiv

prøve m og f (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

1. test; prosess hvor kunnskaper og/eller blir testet

   Vi har prøve i matematikk til mandag.

2. (forskning) utdrag av noe man gjør forsøk med

   Vi så reaksjonen til de ulike saltprøvene.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei prøve	prøva	prøver	prøvene	(bokmål/nynorsk)
ein prøve	prøven	prøvar	prøvane	(nynorsk)
prøve	prøven	prøver	prøvene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Test

dansk: prøve da(da) estisk: kontrolltöö et(et) spansk: prueba es(es)

tysk: Arbeit de(de), Klassenarbeit de(de) svensk: prov sv(sv) n

Utdrag av noe man har gjort forsøk med

estisk: proov et(et)

tysk: Probe de(de)

Verb

prøve (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. teste
2. foreta / anstrenge seg for å få til noe

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å prøve	prøver	prøvde	har prøvd	prøv	prøvende	prøves	(bokmål/riksmål)
	prøver	prøvet	har prøvet	prøv	prøvende	prøves	(riksmål)
å prøve	prøver	prøvde	har prøvd	prøv, prøve	prøvande		(nynorsk)
å prøve	prøver	prøvde	har prøvt	prøv, prøve	prøvande		(nynorsk)

Oversettelser

teste

dansk: prøve da(da)

anstrenge seg

dansk: forsøge da(da)

engelsk: try en(en)

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

afrikaans: probeer af(af) estisk: proov et(et)

svensk: prova sv(sv) tysk: versuchen de(de), probieren de(de)

Dansk

Substantiv

prøve c

1. (test) prøve.
2. (forskning) prøve.

Verb

prøve

1. (test) prøve.

Synonymer

• teste