prute

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

prute (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gjennom forhandling forsøke å forbedre betingelsene for et kjøp

Etymologi[rediger]

Fra middelnedertysk proten («gjøre innvendinger», «mukke», «skjelle ut»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å prute, pruta prutar pruta har pruta prut, prute, pruta prutande prutast (nynorsk)


å prute pruter pruta har pruta prut prutende prutes (bokmål)


å prute pruter prutet har prutet prut prutende prutes (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]