punkt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
punkt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (geometri) geometrisk objekt uten utstrekning i noen dimensjon; som oppgis ved en enkel koordinat
- Et linjestykke er en rett linje fra et punkt til et annet.
- enkeltelement på en liste, abstrakt eller konkret del av noe større, som kan oppgis i enkeltdeler
- Da kan vi krysse av det punktet, ihvertfall.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| punkt | punktet | punkt | punktene | (bokmål/riksmål) |
| punkt | punktet | punkt | punkta | (bokmål) |
| eit punkt | punktet | punkt | punkta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||