punkt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

punkt n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (geometri) geometrisk objekt uten utstrekning i noen dimensjon; som oppgis ved en enkel koordinat
    Et linjestykke er en rett linje fra et punkt til et annet.
  2. enkeltelement på en liste, abstrakt eller konkret del av noe større, som kan oppgis i enkeltdeler
    Da kan vi krysse av det punktet, ihvertfall.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
punkt punktet punkt punktene (bokmål/riksmål)
punkt punktet punkt punkta (bokmål)
eit punkt punktet punkt punkta (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer[rediger]