purke

Fra Wiktionary
Hopp til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

purke m (Bokmål), f (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)

  1. En kjønnsmoden hunngris
    Purka spiser et eple.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei purke purka purker purkene (Bokmål/Nynorsk)
en purke purken purker purkene (Bokmål)
en purke purka purker purkene (Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

purke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. Sove tungt og gjerne lenge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp
å purke purkar purka har purka  purke / purka / purk purkande (Nynorsk)
å purke purker purka har purka  purk purkende (Bokmål)
å purke purker purket har purket  purk purkende (Bokmål/Riksmål)