purke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

purke m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. En kjønnsmoden hunngris
    Purka spiser et eple.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei purke purka purker purkene (bokmål/nynorsk)
purke purken purker purkene (bokmål)
purke purka purker purkene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

purke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Sove tungt og gjerne lenge

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å purke, purka purkar purka har purka purk, purke, purka purkande purkast (nynorsk)


å purke purker purka har purka purk purkende purkes (bokmål)


å purke purker purket har purket purk purkende purkes (bokmål/riksmål)