reaksjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

reaksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. slik man reagerer på noe, resultatet av en hendelse
    • Jeg kan drømme deg bort, vet du, sa hun, og for første gang så hun en menneskelig reaksjon i øynene hans: redsel. 
      – Skyggelandet, Tom Egeland
  2. (fysikk) virkning ut fra fysisk årsak
  3. (kjemi) prosess hvor grunnstoffer danner nye forbindelser, kjemisk reaksjon
  4. (kjemi) kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel kolliderer og produserer en eller flere nye atomkjerner/subatomære partikler; kjernereaksjon

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein reaksjon reaksjonen reaksjonar reaksjonane (nynorsk)
en reaksjon reaksjonen reaksjoner reaksjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Sammensetninger[rediger]

Oversettelser[rediger]