reaksjon
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
reaksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- slik man reagerer på noe, resultatet av en hendelse
- Jeg kan drømme deg bort, vet du, sa hun, og for første gang så hun en menneskelig reaksjon i øynene hans: redsel. – Skyggelandet, Tom Egeland
- Jeg kan drømme deg bort, vet du, sa hun, og for første gang så hun en menneskelig reaksjon i øynene hans: redsel.
- (fysikk) virkning ut fra fysisk årsak
- (kjemi) prosess hvor grunnstoffer danner nye forbindelser, kjemisk reaksjon
- (kjemi) kjernefysisk prosess der en atomkjerne og en annen atomkjerne eller subatomær partikkel kolliderer og produserer en eller flere nye atomkjerner/subatomære partikler; kjernereaksjon
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein reaksjon | reaksjonen | reaksjonar | reaksjonane | (nynorsk) |
| en reaksjon | reaksjonen | reaksjoner | reaksjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Sammensetninger[rediger]
- kjedereaksjon
- reaksjonsbetingelse
- reaksjonsforhold / reaksjonstilhøve
- reaksjonsligning / reaksjonslikning
Oversettelser[rediger]
slik man reagerer på noe
virkning ut fra fysisk årsak
prosess der grunnstoffer danner nye forbindelser
kjernereaksjon — se kjernereaksjon