redskap

Norsk

Substantiv

redskap m og n (bokmål)n (riksmål)

1. verktøy/hjelpemiddel brukt for å oppnå noe

Andre former

• reiskap (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn/intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en redskap	redskapen	redskaper	redskapene	(bokmål/riksmål)
redskap	redskapet	redskaper	redskapene	(bokmål/riksmål)
redskap	redskapet	redskap	redskapa	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hyponymer

• grev, ljå, krafse, spade

Oversettelser

Oversettelser

dansk: redskab da(da) n engelsk: tool en(en) fransk: outil fr(fr) m

svensk: redskap sv(sv) n tysk: Gerät de(de) n