regle

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

regle m eller f (Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål)

  1. ramse med ord, oftest rytmisk og/eller med rim. Ofte brukt i lek.
  2. (nedsettende) om utskjelling, skjennepreken o.l. - gjerne brukt av mottakeren

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei regle regla regler reglene (Bokmål/Nynorsk)
en regle reglen regler reglene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Se også[rediger]