rekkefølge
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]rekkefølge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å komme etter hverandre
- Det kom flere lynnedslag i rask rekkefølge.
- måte å ordne ting på
- Bøkene er plassert i alfabetisk rekkefølge etter forfatter og tittel.
- Søknadene behandles normalt i kronologisk rekkefølge etter når de ble mottatt.
- Man kan velge å spille av låtene i tilfeldig rekkefølge.
Etymologi
[rediger]Andre former
[rediger]- rekkjefølge, rekkjefølgje, rekkjefylgje (nynorsk)
- rekkefølgje, rekkefylgje (nynorsk)
- rekkjefølgd, rekkjefylgd, rekkefølgd, rekkefylgd (nynorsk)
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei rekkefølge | rekkefølga | rekkefølger | rekkefølgene | (bokmål/nynorsk) |
| rekkefølge | rekkefølgen | rekkefølger | rekkefølgene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Oversettelser
|