rime

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rime (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om vann, å danne rim på bakken, vinduet eller andre steder.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rime, rima rimar rima har rima rim, rime, rima rimande rimast (nynorsk)


å rime rimer rima har rima rim rimende rimes (bokmål)


å rime rimer rimet har rimet rim rimende rimes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

ise, fryse

Oversettelser[rediger]

Verb 2[rediger]

rime (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ende på de samme stavelse; som man sier på samme måte
    «Mine» rimer på «fine».
  2. finne ord slik at setningene man skriver danner rim; finne ord som rimer (1)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rime, rima rimar rima har rima rim, rime, rima rimande rimast (nynorsk)


å rime rimer rima har rima rim rimende rimes (bokmål)


å rime rimer rimet har rimet rim rimende rimes (bokmål/riksmål)

Engelsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rime (flertall: rimes)

  1. rim

Verb[rediger]

rime (tredje person entall presens rimes, presens partisipp rimeing, preteritum og perfektum partisipp rimeed)

  1. rime, bli til rim; fryse

Portugisisk[rediger]

Verb[rediger]

rime

  1. Første person entall konjunktiv presens av rimar.
  2. Tredje person entall konjunktiv presens av rimar.
  3. Tredje person entall imperativ av rimar.