rim

Fra Wiktionary
Gå til: navigasjon, søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rim n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. belegg av frossen kondens.
    Det var rim på bakken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
rimi ()
(eit/et) rim rimet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
(en) rim rimen Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Substantiv[rediger]

rim n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. deler av ord eller fraser som lyder likt, brukes til å markere strofer i vers
  2. vers som inneholder rim

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Hypernymer[rediger]

vers (2)

Oversettelser