rim

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rim m og n (Bokmål), n (Nynorsk), c eller n (Riksmål)

  1. (oftest utellelig) belegg av frossen kondens.
    Det var rim på bakken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
(eit/et) rim rimet Telles ikke (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)
(en) rim rimen Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

rim n (Bokmål/Riksmål/Nynorsk)

  1. deler av ord eller fraser som lyder likt, brukes til å markere strofer i vers
  2. vers som inneholder rim

Hyperonymer[rediger]

vers (2)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
et rim rimet rim rimene (Bokmål/Riksmål)
et rim rimet rim rima (Bokmål)
eit rim rimet rim rima (Nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)