rim

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rim m og n (bokmål), n (nynorsk), c og n (riksmål)

  1. (oftest utellelig) belegg av frossen kondens.
    Det var rim på bakken.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rim rimet rim rimene (bokmål/riksmål)
rim rimet rim rima (bokmål)
eit rim rimet rim rima (nynorsk)
(eit/et) rim rimet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
(en) rim rimen Telles ikke (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

rim n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. deler av ord eller fraser som lyder likt, brukes til å markere strofer i vers
  2. vers som inneholder rim

Hyperonymer[rediger]

vers (2)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rim rimet rim rimene (bokmål/riksmål)
rim rimet rim rima (bokmål)
eit rim rimet rim rima (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)