rist

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv 1[rediger]

rist m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Flate laget av stenger som festes i kryssende mønster eller av en plate med en mengde hull.
    Når regnvannet rant gjennom rista ble det våte løvet liggende igjen

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei rist rista rister ristene (bokmål/nynorsk)
en rist risten rister ristene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]


Substantiv 2[rediger]

rist n (bokmål), m og f (nynorsk), n (riksmål)

  1. det å riste
    Alt jeg fikk til svar, var et rist på hodet.

Grammatikk[rediger]

Bøyning ({{{reg}}})
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
rist ristet rist ristene (bokmål/riksmål)
eit rist ristet rist rista (nynorsk)
ein rist risten ristar ristane (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.