romer

Norsk

Substantiv 1

romer m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) Person fra Romerriket.
2. (demonym) Person fra Roma.

Andre former

• romar (nynorsk)

Se også

• romersk

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
romer	romeren	romere	romerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person fra Romerriket

engelsk: Roman en(en) fransk: Romain fr(fr) m, Romaine fr(fr) f

tysk: Römer de(de) m, Römerin de(de) f

person fra Roma

engelsk: Roman en(en) fransk: Romain fr(fr) m, Romaine fr(fr) f

tysk: Römer de(de) m, Römerin de(de) f

Referanser

• «romer» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «romer» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

Substantiv 2

romer

bøyningsform av rom (Substantiv 3)