rosin

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rosin m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. Tørket drue.

Etymologi[rediger]

Fra fransk raisin («drue»)

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei rosin rosina rosiner rosinene (bokmål/nynorsk)
en rosin rosinen rosiner rosinene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Oversettelser[rediger]