rundkjøring

Norsk

En rundkjøring.

Wikipedia på bokmål: Rundkjøring og Wikipedia på nynorsk: Rundkøyring – leksikonoppføringer

Substantiv

rundkjøring m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (trafikk) sirkelformet veianlegg, hvor flere veier møtes

Andre former

• rundkøyring (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en rundkjøring	rundkjøringen	rundkjøringer	rundkjøringene	(bokmål/riksmål)
rundkjøring	rundkjøringa	rundkjøringer	rundkjøringene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

type veikryss

dansk: rundkørsel da(da) c, runddel da(da) c engelsk: traffic circle en(en), rotary en(en) (US), roundabout en(en) (UK) fransk: rond-point fr(fr) m

svensk: cirkulationsplats sv(sv) c, rondell sv(sv) c tysk: Kreisverkehr de(de) m, Kreisverkehrsplatz de(de) m, Autokreisel de(de) m, Verkehrskreisel de(de) m