rusk

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rusk (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. som har en avvikende og irrasjonell oppførsel, tullete
    Han var ganske rusk.

Grammatikk[rediger]

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
rusk rusk rusk rusk rusk (bokmål/riksmål/nynorsk)

Synonymer[rediger]

sprø, tullete, smågalen, rar, skjør

Beslektede termer[rediger]

tullerusk

Faste uttrykk[rediger]

  • Jeg trur du er rusk!

Substantiv[rediger]

rusk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (tellelig) noe bitte lite, et støvkorn eller en trevl
    Du er jo bare et lite rusk.
  2. (utellelig) småsøppel
    Børst vekk rusket fra divanen.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) rusk rusket Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
rusk rusket rusk ruskene (bokmål/riksmål)
rusk rusket rusk ruska (bokmål)
eit rusk rusket rusk ruska (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk[rediger]

Avledede termer[rediger]

Substantiv 2[rediger]

rusk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. noe svært stort, en kjempe, et giganteksemplar
    Vi tok en rusk av en torsk.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein rusk rusken ruskar ruskane (nynorsk)
en rusk rusken rusker ruskene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.