separasjon

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

separasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (generelt) Det å separere, skille noe fra hverandre.
  2. (om ekteskap, jus) Det å separere seg, betenkningsperiode før en eventuell skillsmisse.
    De tok ut separasjon i mai.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein separasjon separasjonen separasjonar separasjonane (nynorsk)
en separasjon separasjonen separasjoner separasjonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.