setter

Norsk

Substantiv

Wikipedia

setter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (zoologi) en liten gruppe hunderaser av stående fuglehunder
2. et individ av gruppen ovenfor

Etymologi

1. Av engelsk setting

Grammatikk

Bøyning ({{{reg}}})
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
setter	setteren	settere	setterne	(bokmål/riksmål)
ein setter	setteren	setterar	setterane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hunderase

engelsk: setter en(en)

tysk: Setter de(de) m

Substantiv

setter m (bokmål), c (riksmål)

1. (yrke) person som tidligere - mens metalltyper ble satt for hånd - satte enkelt-blytyper sammen til hele tekster på et trykkeri
2. en som setter-

Andre former

• setjar (nynorsk)

Etymologi

Av sette

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
setter	setteren	settere	setterne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

yrke

svensk: sättare sv(sv) c

tysk: Schriftsetzer de(de) m, Setzer de(de) m

Verb

setter (bokmål/riksmål)

1. bøyningsform av sette