sjeldenhet

Norsk

Substantiv

sjeldenhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være sjelden.
2. Resultatet av å være sjelden.

Etymologi

Fra sjelden + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en sjeldenhet	sjeldenheten	sjeldenheter	sjeldenhetene	(bokmål/riksmål)
sjeldenhet	sjeldenheta	sjeldenheter	sjeldenhetene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

egenskapen

engelsk: rarity en(en), rareness en(en)

resultatet

engelsk: rarity en(en), rareness en(en)