skauning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

skauning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Skaun i Sør-Trøndelag

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein skauning skauningen skauningar skauningane (nynorsk)
en skauning skauningen skauninger skauningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.