skilt
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
skilt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- oppslag som settes langs veier, stier og lignende for å gi informasjon til de som passerer
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| skilt | skiltet | skilt | skiltene | (bokmål/riksmål) |
| skilt | skiltet | skilt | skilta | (bokmål) |
| eit skilt | skiltet | skilt | skilta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
oppslag
Adjektiv[rediger]
skilt (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som er skilt.
Etymologi[rediger]
Perfektum partisipp av skille. Se også skilles.
Grammatikk[rediger]
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| skilt | skilt | skilt | skilte | skilte | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Verb[rediger]
skilt (bokmål/riksmål)
- bøyningsform av skille
skilt (nynorsk)
- bøyningsform av skilje
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
skilt n (ubestemt flertall: skilte)
Uttale[rediger]
Verb[rediger]
skilt
Svensk[rediger]
Adjektiv[rediger]
skilt
- intetkjønnsform av skild
Uttale[rediger]
Verb[rediger]
skilt
- bøyningsform av skilja