skippertak
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]skippertak n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Plutselig, kortvarig krafttak. Uttrykket kommer fra sjømannstida når man ofte på lange sjøreiser hadde lite å gjøre mesteparten av tida man reiste mens akkurat i de korte tidsrommene når skipet skulle inn i, eller ut av en havn var det masse å gjøre og alle måtte stå på det de var gode for, inkludert skipperen.
Etymologi
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| skippertak | skippertaket | skippertak | skippertakene | (bokmål/riksmål) |
| skippertak | skippertaket | skippertak | skippertaka | (bokmål) |
| eit skippertak | skippertaket | skippertak | skippertaka | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||